Det skrives stadig vekk om folkefester rundt om i vårt langstrakte land. La oss finne frem kokkekniven og dissikere utrykket for å komme til bunns i hva det innebærer å utlyse folkefest. Siden jeg er en utålmodig blogger har jeg jukset litt. Jeg skyver den sprell levende folkefesten litt til side og tar fram et ferdig oppskåret folkefestkadaver jeg har hatt liggende under kjøkkenbenken siden før jeg startet å skrive. Folkefesten består av to deler. Den ene er folk i allværsjakker i alle aldre og den andre er en utydelig substans jeg vil kalle “uforløste forventninger”. Det er dermed bevist at folkefest slett ikke er ekte fest, men mer en sivilsamfunnets variant av diktatorstrategien “levende skjold”. Når kommunestyret har brukt opp alle pengene sine på andre ting og likevel har lyst til å ha fest, ja da trekker de fram kommunens eldste buss (av en eller annen grunn er gamle busser store lokale attraksjoner i distrikts-norge), inviterer fjorårets lokale idol-deltaker og inviterer til folkefest. Folket svarer med å ikle seg allværsjakker (gjerne med små plastlommer til å putte mobiltelefonene sine i skulle man bli overrasket av regnet)og tusle i flokk til torget for å kikke på den gamle bussen (det må da minst være to år siden sist de så den). Slikt blir det folkefest av!
Siste kommentarer