Her er en av mine T-skjortemotiver, Lex Kapitalismus. Kapitalismens lov: Stor veier mer enn liten. 

Spreadshirt Markedsplass motiv

lexprint1

Av alle pompøse ord er “hylle” det aller überpompøseste. Hylle ditt og hylle datt. Slutt med hyllingen. Hyller er til bøker. Hvis dere vil vise noen respekt, ære, heder, oppmerksomhet… gjerne det, men ikke hyll mer - vær så snill! 

Puh! det har vært noen tøffe stunder det siste året, men nå kan man puste lettet ut i følge Øystein Stray Spetalen (mer om han senere).

Først en kort oppsummering av saken: FNs klimapanel og summen av samlet relevant forskning har påvist to komplekse sammenhenger: 1) Det er et sammenfall mellom mengde CO2 i atmosfæren og temperaturen på jorda. 2) Mengden CO2 i atmosfæren er økende – etter all sannsynlighet som følge av menneskelig aktivitet. Av dette følger mange scenarier, og her er ulike forskningsgrener- og miljøer uenige om konsekvenser, utfall og grad av tiltak. En ting ser likevel ut til å være sentralt: mindre CO2-utslipp kan vise seg å være nødvendig for artenes evne til å overleve på jorda (herunder også menneskeheten).

So, whats the problem? Penger, grådighet og ønske om makt. Vi lever i ett samfunn så perfeksjonert at det eneste som kan føre befolkningen til randen av revolusjon er bensinprisøkning på noen kroner literen. Dette som følge av en politisk agitasjonskampanje som har til hensikt å få folk til å føle sin frihet truet av staten og dens medløpere (venstrevridde journalister, miljøvernere, innvandringsliberale osv.) Tar man to kroner mer for bensinen raserer man fullstendig økonomien til gjennomsnittsnordmannen som dermed ikke har råd til sine to årlige golfturer til Spania. 

Vi er alle ofre. Hovedregien i denne offerrollestrategien har Siv Jensen og FrP. Hun vet godt at folk holder kjeft så lenge de er kjøttmette og sangrialykkelige. Derfor fortsetter FrP å lete etter enkle metoder for å vende individet mot folket, selvet mot felleskapet og lommeboka mot fornuften. Ett grep er å fremstille klimadebatten som et desperat grep konstruert av staten (og de tidligere nevnte venstrevridde medhjelperne) som et middel i det ultimate mål: Å begrense individets frihet ved å stjele skattepenger og å tjene seg søkkrike på nordmenns undefundige trang til å bosette seg “der ingen skulle tru at nokon kunne bu” (hvor man som kjent er avhengig av bil med billig bensin).

Dette klinger selvsagt som musikk i ørene hos grådighetskulturens øverste fyrster. Øystein Stray Spetalen vil mer enn gjerne legge til rette for seg selv, og han kjenner mange andre som også ønsker seg selv best. 

Sitat VG-nett: I en kjedebrevlignende e-postaksjon ber investor Øystein Stray Spetalen sine rike venner videresende et foredrag hvor det fastslås at for høye CO2-utslipp ikke er farlig for klimaet.

Dette er mildt sagt betryggende å høre. Foredraget har hann fått fra sin barndomsvenn Fridtjof Bettum, sønn av skipsreder Bjørn Bettum , blant annet kjent for sitt gråsoneforhold til den såkalte skjulte “Jahre-formuen”. Penger. Penger. Penger. Spetalens venner innbefatter samfunnsrefseren og kirketaleren Rimi-Hagen, samfunnsstøtten Rema-Robert og Høydehopperen(!) Steinar Hoen. Da skulle argumentasjonen være godt forankret!

Bellona, Frederic Hauge, Ole Mathismoen, et samlet relevant forskningsmiljø, alle “venstrevridde” journalister, miljøbevegelse, bekymrede småbarnsforeldre, isbjørner på svalbard og det som er igjen av Jostedalsbreen -beklager, men kapitalen har talt. Den vil ha mer av det gode og mindre av det plagsomme. Så hold kjeft!

Advarsel: Dette er et alvorlig innlegg. 

Jeg jobber i Oslo sentrum og går i blant i turnusvakter, noe som ofte innebærer en kjapp pizzabit eller burger på Karl Johan/Egertorget etter kantinens stengetid. I natt måtte jeg motvillig konstantere at begrepet “Paradegate” har fått nytt innhold. 

Det er ingen hemmelighet at Oslo har et prostitusjonsproblem, men graden av synlighet varierer fra dag til dag. I natt var det værre enn noensinne. Ved Egertorget var det meg og tretti horer. På femti meter, slafsende på en pizzabit, ble jeg stoppet fem ganger. Ved ett tilfelle var det to jenter som dro i armen min. Jeg gjør mitt beste for å unngå dem, men i natt var “ulveflokken” aggressiv. Jeg kjenner at jeg blir forbanna. Jeg blir krenket som mann, jeg blir deprimert på byens vegne og jeg blir usigelig trist av å se jentene. 

To forhold forstyrrer meg ved dette. For det første: Tilbudet av horer må på ett eller annet nivå stå i stil med etterspørselen. Er jeg grunnleggende naiv eller finnes det et så stort marked for horer på Egertorget? For det andre: Egertorget? Ikke akkurat noe hopp-inn-i bilen sted. Tar man t-banen hjem sammen?

Hvorfor må menn finne seg i dette? Tenk deg situasjonen hvor tretti menn henger rundt midt i sentrum og drar i tilfeldige kvinnelige forbipasserende? 

Jeg har aldri opplevd noe lignende noe sted i verden, og jeg skammer meg over Oslo. Kan noen være så snill å forklare meg mekanismene bak dette?

Om 17. mai og å elske deg selv litt mer enn sin neste

Aftenpostens kommentator sier: “Det er kanskje rart at noen ønsker å vifte med irakske flagg på 17. mai, men det er enda rarere at de ikke får lov” Andedammen er enig. Men håhå, folket (les: det skriveføre segmentet som hiver seg over nettavisenes debattfora i rødthvittogblåfarget blodtåke) freser sin vrede. Makan til frekkhet.

Debattforumbingo:

Jeg introduserer herved spillet “debattforumbingo”. Spillet er en avart av “bullshitbingo”, populært blant ansatte når sjefer og styreledere skal holde års- eller festtaler. Man starter med et nettavisinnlegg som inneholder enten: A) Innvandrer eller flerkulturell person / organisasjon som stiller spørsmål ved en eller flere etablerte norske sannheter. B) Utspill fra regjeringen som antyder økte skatter, eller C) Innspill som rokker ved alle nordmenns kjære og nære forhold til våre dype, biologisk nedarvede 1000-årige kristne grunnverdier.

Siden dette innlegget er fremprovosert av den årlige 17. mai-debatten holder vi oss til eksempel A i denne omgang. Ta utgangspunkt i saken og les den nøye. I dette tilfellet dreier det seg om at Leder Athar Ali i Norsk Innvandrerforum mener utenlandske flagg og drakter vil gjøre 17. mai-feiringen mer fargerik og inkluderende. Han lurer følgelig på om det er ok at barn viser sin tilhørighet til flere kulturer ved å gå med to flagg i toget. Et ypperliig utgangspunkt for “debattforumbingo”. Fyll opp kaffekoppen, kvess blyanten og lag et rutenett som vist i figur 1 (under)

Rutenettets størrelse kan selvsagt varieres etter ønske. For enkelhets skyld holder vi oss til ni celler i dette eksempelet. Det neste du må gjøre er å tenke ut et antall fraser du forventer å finne i gjeldende debattforum. Antallet fraser må sammenfalle med antallet celler i matrisen. (figur 2)

Til å begynne med kan det virke litt vanskelig, men med litt debattforumtrening finner du kjapt de rette frasene. Det er nemlig overeraskene ofte de samme som går igjen og igjen og igjen… Så åpner du selve julegaven, debattlenken. Du scroller deg nedover mens du frydefullt krysser ut de cellene som inneholder ord du finner i innleggene (figur 3)

Spillet kan spilles i flespillermodus på fest, eller alene. Vinneren er den som først får krysset ut en hel rekke eller annet avtalt gøyalt mønster (figur 4).  

Andedammen ønsker deg lykke til!

Nylig fikk vi oppleve demokrati i praksis. Tolv busser med surkristne sørlendinger ankom hovedstaden (en metode berhørig kommentert i serien Uti vår hage) for å spre sitt “kjærlige” budskap om evig frelse. Andedammen mener: Vi må innse at sjansen for å bli født er så liten, at de som faktisk blir det må slutte å plage hverandre!

Jeg er ikke så flink til å gjenkjenne systemer, men jeg har sunget meg gjennom Klatremus-boka 500 ganger de siste fire månedene. Er det bare hodet mitt som er i ferd med å svinne hen eller er det faktisk sånn at alle Thorbjørn Egners sanger varierer over fire melodier?

Retorisk spørsmål: Angrer du på syndefloden? Neppe. Av alle dårlige samvittigheters mor må Guds samvittighet være den aller eldste bestemora. For ikke å si selve den sure gamle tipptipptippoldemora som sitter i et hjørne og bjeffer ut sin galle over den kommunalt utskrevne hjemmesykepleieren som kommer innom tre ganger i døgnet.

Jeg avviser herved Guds eksistens som en neurologisk feilkobling i hodene på de troende. På samme måte som kaffeelskende påstår at kaffe gjør dem godt, på samme måte som pyromaner føler glede, på samme måte som møll ikke kan la være å brenne seg på lyspærer. Der har du troen på den evige Gud. 

En opplevelse jeg aldri glemmer: I 1997 bodde jeg like sør for London mens jeg studerte illustrasjon. Min venn “Moif” og jeg ble utkommandert til den overhypede utstillingen “Sensation” i Royal Academy of Art i London. Utstillingen markerte trolig toppunktet i cool-britannia bevegelsen som sammensmeltet kontemporære storheter som Kate Moss, Damien Hirst, Damon Albarn og Gallagher-brødrene i en felles tro på at Storbritannia ville gjenopfinne seg selv etter gruvestreiker, Murdoch og falklandskrig.  Alle studentene var fjetret over Marcus Harveys “Myra” og andre åpenbare provokasjoner eksemplifisert gjennom Chapmans vinylinstallasjon. “Moif” var ikke imponert. I møtet med Damien Hirsts Hai hadde han kun en kommentar. “What a waste of shark!” 

Han ville ha sagt det samme om syndefloden.

Høsten 1999 ble jeg bedt om å lage en tegneserie for Studvest, studentavisen i Bergen. Jeg hadde tegnet for avisen i fire år allerede og fikk frie tøyler. Den forrige serien min, “Bjørnar og Åshild forandrer verden” (legges ut senere i vår) var allerede en suksess og forventningene var høye. Valget falt på anti-helten Ragnar Ovesen. Serien fikk navnet “Ragnar Ovesen makes a bad move” men ble av årsaker jeg ikke lenger husker avsluttet uten sluttpoeng etter seks oppbyggelige episoder. Jeg synes fremdeles de er morsomme, om enn noe slapt skrevet. Ved å klikke på sideskilleren “Ragnar Ovesen” øverst på siden kan du nå få et unikt innblikk i denne serien, samlet for aller første gang.

Her er nok et forunderlig bilde. Det hang på en vegg i et hus på Ulla, i havgapet utenfor Ålesund. Alt på dette bildet er lenge siden. Gamle menn står ikke sånn lenger og det er ingen som bruker hatter.