Her er nok et forunderlig bilde. Det hang på en vegg i et hus på Ulla, i havgapet utenfor Ålesund. Alt på dette bildet er lenge siden. Gamle menn står ikke sånn lenger og det er ingen som bruker hatter.
På en vegg i Schweigaardsgate sto det en gang “If I told you, you were beautiful”. Skrevet med svart blyant mot grovt murpuss. Det slo meg som vakkert. Jeg tok bilde av det. Jeg kikker på det en gang i blant og blir betatt av typografiens ærlighet. Jeg vet nå at setningen mest sannsynlig stammer fra Minor Majoritys 2002 utgivelse med samme navn. Det spiller ingen rolle. For meg er teksten på murveggen like fin som sangen.
Den dagen Irak ble invadert gikk jeg tidlig på jobb for å bli ferdig med en sak jeg hadde jobbet med lenge. Jeg visste at det kom til å bli mye krigsmas. Etter jobb gikk jeg hjem. Noen hadde hengt et banner på nabobygget. Det hjalp ikke stort.
Kjære lesere! Jeg deler med dere i dag ett av de mest forunderlige funnene jeg noensinne har gjort.
Høsten 2005 stoppet vi på en bensinstasjon utenfor Notodden for å fylle på med godteri, bensin, aviser eller ett eller annet. Da jeg åpnet døra til bilen og skulle til å gå ut, ble jeg oppmerksom på en cd plate som lå på bakken. Den var ødelagt, trolig som følge av villet vold, og den bar den kryptiske påskriften “Mye bra country”. Jeg gikk inn på stasjonen, men klarte ikke å rydde tankene fri for dramaet som måtte ha utspilt seg like utenfor, kanskje bare timer i forveien. Tilbake i bilen tok jeg varsomt opp cd-platen og løftet den mot himmelen en siste gang. Jeg tok dette bildet og sørget for at den ulykksalige platen endte sitt liv på en verdig måte - i søpla.
Hvorfor rørte platen ved mitt hjerte?
Noen må på ett tidspunkt ha næret kjærlighet overfor musikken som var brent på denne platen. Det ligger arbeid og omtanke bak et brenneprosjekt. At vedkommende til og med har tatt seg tid til å titulere platen, vitner om at den på ett tidspunkt var et ønsket og kjærkomment innslag i en eller annen bil.
Hva kan ha skjedd?
Kanskje var platen en gave fra en elskende til en annen? Kanskje tok kjærligheten slutt? Kanskje endret lytterens smak seg fra country til mer popinspirerte rytmer? Kanskje minnet countrymusikken om vonde barndomsopplevelser som plutselig fikk eieren til å vende seg mot sitt eget prosjekt? Dette er bare noen av mange plausible forklaringer. Svaret får vi aldri!
Vanvittig samling eksempler på fallert suvenirkultur i et utstillingsvindu i en lite trafikkert tverggate. Stockholm, november 2007.
Ny serie: Visuelt godteri som ikke trenger forklaring. Denne er fra en vegg i Riga, Lavia. Februar 2008.
Siste kommentarer