Klatremus(ikk)

14 04 2008

Jeg er ikke så flink til å gjenkjenne systemer, men jeg har sunget meg gjennom Klatremus-boka 500 ganger de siste fire månedene. Er det bare hodet mitt som er i ferd med å svinne hen eller er det faktisk sånn at alle Thorbjørn Egners sanger varierer over fire melodier?





If I told you, you were beautiful

11 04 2008

På en vegg i Schweigaardsgate sto det en gang “If I told you, you were beautiful”.  Skrevet med svart blyant mot grovt murpuss. Det slo meg som vakkert. Jeg tok bilde av det. Jeg kikker på det en gang i blant og blir betatt av typografiens ærlighet. Jeg vet nå at setningen mest sannsynlig stammer fra Minor Majoritys 2002 utgivelse med samme navn. Det spiller ingen rolle. For meg er teksten på murveggen like fin som sangen.





Mye bra Country

9 04 2008

Kjære lesere! Jeg deler med dere i dag ett av de mest forunderlige funnene jeg noensinne har gjort. 

mye bra country var ikke nok til å redde denne platen fra villet destruksjon

Høsten 2005 stoppet vi på en bensinstasjon utenfor Notodden for å fylle på med godteri, bensin, aviser eller ett eller annet. Da jeg åpnet døra til bilen og skulle til å gå ut, ble jeg oppmerksom på en cd plate som lå på bakken. Den var ødelagt, trolig som følge av villet vold, og den bar den kryptiske påskriften “Mye bra country”. Jeg gikk inn på stasjonen, men klarte ikke å rydde tankene fri for dramaet som måtte ha utspilt seg like utenfor, kanskje bare timer i forveien. Tilbake i bilen tok jeg varsomt opp cd-platen og løftet den mot himmelen en siste gang. Jeg tok dette bildet og sørget for at den ulykksalige platen endte sitt liv på en verdig måte - i søpla.

Hvorfor rørte platen ved mitt hjerte? 

Noen må på ett tidspunkt ha næret kjærlighet overfor musikken som var brent på denne platen. Det ligger arbeid og omtanke bak et brenneprosjekt. At vedkommende til og med har tatt seg tid til å titulere platen, vitner om at den på ett tidspunkt var et ønsket og kjærkomment innslag i en eller annen bil. 

Hva kan ha skjedd?

Kanskje var platen en gave fra en elskende til en annen? Kanskje tok kjærligheten slutt? Kanskje endret lytterens smak seg fra country til mer popinspirerte rytmer? Kanskje minnet countrymusikken om vonde barndomsopplevelser som plutselig fikk eieren til å vende seg mot sitt eget prosjekt? Dette er bare noen av mange plausible forklaringer. Svaret får vi aldri!