Ingen over 30 er kule!

Jeg betviler sterkt at det er mulig å være kul etter fylte tretti år. Døden gjør deg ukul. Studielån også. På ett eller annet tidspunkt bikker livet over i realiteter og troen på det udødelige selvet som utgjør kjernen i det å være kul svinner hen i diskusjoner om boareal, aksjeposter og Gud forby (Gud finnes ikke - Størrelsen Gud brukes her bare som idiom) i selviske diskusjoner om AFP. Folk over tretti kan gjerne være desperate etter oppmerksomhet, etter å realisere det de ikke turte da de var opptatt med Habermas og dialektisk materialisme på ex-phil, men de er ikke kule. Kul er en tilstand man kan havne i mens man i sin villfarelse fremdeles tror at døden ikke er allmenngyldig fordi den ikke har rammet en selv. Det motsatte av kul er ydmyk. Man kan altså ikke være kul og ydmyk på samme tid. Ydmyk er en tilstand hvor selvet har akseptert at livet har to ender hvorav den ene, nemlig fødselen, må ansees som usannsynlig gitt de ekstreme sammentreffene som fødselen forutsetter (uavbrutte samleier i hver eneste generasjon siden protocellen surret seg sammen i ren villfarelse og helt til morra og faren din endelig fikk litt tid for seg selv).